TEST DEG SELV side 48

Foreldre som separerer eller skiller seg, fortsetter å ha delt foreldreansvar med mindre de avtaler noe annet, jf. § 34(2).

Samboende foreldre har felles foreldreansvar etter § 35(2). De fortsetter å ha felles foreldreansvar også etter samlivsbruddet.

I de tilfellene der foreldrene ikke bodde sammen da barnet ble født, hadde moren foreldreansvaret alene etter § 35(1). Når foreldrene ble samboere, ble foreldreansvaret likevel delt, jf. § 39 tredje setning, med mindre de har registrert avtale om at moren skulle fortsette å ha foreldreansvaret alene. Hvis samlivet brytes og far flytter ut, kan det reises spørsmål om foreldreansvaret automatisk bringes tilbake til situasjonen i § 35(1), det vil si at moren får aleneansvaret tilbake. Lovens ordlyd løser ikke problemet, men det må antas at foreldreansvaret forblir delt etter samlivsbruddet. Når faren først har fått foreldreansvar sammen med moren, kan ikke dette fratas ham bare av den grunn at samlivet blir brutt.

Det er vedtatt en lovendring som skal gi § 34(2) tilsvarende anvendelse. Det vil si at foreldreansvaret fortsetter å være delt på samme måte som når ektefeller bryter samlivet. Det er ikke fastsatt dato for ikrafttredelse av lovendringen.

Foreldrene kan gjøre avtale om fast bosted for barna etter § 36. De kan avtale delt fast bosted, eller at barna skal bo fast hos bare den ene. Hvis foreldrene ikke kommer til enighet, må retten avgjøre at barna skal bo hos en av dem. Retten har en snever adgang til å bestemme delt fast bosted mot en av foreldrenes vilje. Det kreves særlige grunner. Det foreligger ikke høyesterettspraksis på hva som er «særlige grunner», men forarbeider og noe rettspraksis fra lagmannsretten peker på hva som skal vurderes. Foreldrene må bo så nær hverandre at barna kan opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter. De må kunne gå på samme skole eller barnehage. Foreldrene må kunne samarbeide og ikke ha et høyt konfliktnivå. Det er i forarbeidene uttalt at de minste barna er sårbare, og at barn under sju år ikke bør ha delt fast bosted. Barnas mening skal høres, og de bør trives med ordningen.

Samværsrett er i utgangspunktet en rett for barnet til samvær med begge foreldre selv om foreldrene lever hver for seg, jf. barnelova § 42. Foreldrene har også rett til samvær, jf. § 43. Den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet, har rett til samvær, som bør avtales nærmere etter § 43. Dersom samvær ikke er til barnets beste, kan retten bestemme at det ikke skal være samvær.

Vanlig samværsrett er definert i § 43(2) tredje setning. Vanlig samværsrett gir rett til samvær en ettermiddag i uka med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien og annenhver høst-, jule, vinter- og påskeferie. Vanlig samværsrett er således basert på et 50–50-prinsipp i helger og ferier, og ellers et kort samvær i hverdagene. Slik samværsrett passer ikke spesielt godt hvis barna er små og foreldrene bor langt fra hverandre. Hvis samvær en ettermiddag i uka og annenhver helg fører til en oppstykket tilværelse med lange reiser, vil en ordning med mindre samværsfrekvens, men lengre perioder kunne virke bedre.